Cannabidiol ( CBD ) -produkter dukker opp overalt fra skjønnhetsprodukter til drikkevarer og mer. I likhet med gullrushet, har vi nå cannabisfeber, og markedet anslås å være verdt £ 16 milliarder i løpet av det neste tiåret.
Det er en del av et presse som er sett denne uken av parlamentsmedlem David Lammy , som er overbevist om at når vi får sanksjonert tilgang til medisinsk cannabis, vil fritidsadgang sikkert og burde følge .
Men ignorerer vi sentrale spørsmål i bransjen? Uten forretningsinvesteringer og kunnskap, for eksempel, vil mange medisiner og helseprodukter ikke få det til å markedsføre. Min frykt er at i jakten mot avkriminalisering, har vi faktisk ikke lært noe av måten lignende næringer, som tobakk- og alkoholindustrien, historisk har operert. Mange har for eksempel kommet med falske påstander om produktene sine eller har assosiert seg med høyprofilsport som en måte å myke opp image og øke salget. De har også vist seg å være dyktige til å påvirke politikken til fordel for dem , minimere restriksjonene på produktene deres eller lobbyvirke for å redusere skatten på dem.
Men det er langt mer alvorlige spørsmål utover lobbyvirksomhet og reduserer beskatning. Nylig begynte Regulatory Agency for medisiner og helseprodukter å bøye musklene og ga advarsel til Hempworx , et CBD- og hampefirma , over medisinske påstander det ga om sine produkter, særlig påstander om at de kunne hjelpe med en rekke helseproblemer, inkludert kreft.
De er ikke den eneste næringsdrivende som bytter på mennesker som befinner seg på et sårbart punkt i livet. Risikoen går utover å gi falskt håp, som er ille nok, men innvirkningen kan se at en person avviser konvensjonell medisin til fordel for et nytt, men uprøvd CBD-produkt, noe som gjør dette bokstavelig talt til et livs- og dødsvedtak informert av uetiske påstander.
CBD-virksomheter må med rette være forsiktige med hvordan produkter markedsføres i forhold til helse. Hvis de krysser forskriftsgrensen fra i det vesentlig å markedsføre et matprodukt til et helseprodukt, kreves det lisenser. Dette vil bety at CBD-produktet må gjennomgå den samme lange prosedyren som en ny medisin ville være underlagt før det blir gjort tilgjengelig. Denne prosessen er kostbar og kan ta fem til åtte år, nok tid til å samle informasjon om effekt og potensielle skadevirkninger.
Men helsebransjen er ikke den eneste som er skyldig i å gi falskt håp i forhold til medisinsk cannabis, regjeringen har, kanskje utilsiktet, gjort det samme når det gjelder hvordan den har klart lovlig tilgang til medisinsk cannabis.
Tilgang har vært tillatt siden i fjor, men bare noen få (hovedsakelig private) resepter er gitt. Slike trekk har resultert i et to-lags system der de med midler kan få tilgang til resepter og de uten penger er i samme posisjon som de var i før lovgivningen ble innført. Denne ulikheten blir ikke hjulpet av interessekonflikten som noen regjeringsministre ser ut til å ha i forhold til cannabisprodukter. Victoria Atkins, ministeren som er ansvarlig for narkotikapolitikk, måtte trekke seg fra en debatt om legalisering av cannabis etter at det kom frem at mannen hennes er administrerende direktør for British Sugar , som har lisens for å dyrke cannabis.
Problemer med narkotikapolitikk går imidlertid også utover at ministre har interessekonflikt eller lobbyvirksomhet. Det som er spesielt bekymringsfullt er den ugjennomsiktige naturen til disse forholdene, og i forlengelsen av vår manglende evne til å virkelig vite hvor mye innflytelse de har. Alkoholindustrien har demonstrert hvordan den har manipulert forskningsbevis ved å bagatellisere risikoen for kreft som drikke forårsaker, en kobling mange mennesker fortsatt ikke er klar over.
Den andre aktøren som er involvert i utforming av policy og tilgang til cannabisbaserte produkter, er farmasøytisk industri. Igjen, det er ikke alltid klart hva omfanget av deres involvering er. Noen antyder at industrien har forsøkt å begrense tilgangen til cannabisbaserte produkter for å maksimere salget av sine tradisjonelle medisiner. Andre hevder at den prøver å monopolisere det fremvoksende cannabismarkedet.
Det kan ikke være en overraskelse at så mektige grupper er involvert i cannabisindustrien, men det kan være å vite at de har en tendens til å samarbeide når det er en felles interesse. Vi kan forvente at cannabisindustrien følger det alkohol- og tobakksindustrien har gjort i årevis: å dele intelligens, dele bransjeandelingen, alt med et felles mål: å maksimere markedet og fortjenesten.
Vi vil ikke vite i årevis omfanget av disse arbeidsforholdene, men vi vet hva de jobber mot i Storbritannia: full legalisering av cannabis. Tilgang til medisinsk cannabis og CBD blir sett på som det første trinnet i denne prosessen. Nå ville det være et godt tidspunkt å tømme de disige øynene.